I dag fikk jeg telefon 12.43 fra pappan min om at han hadde vært i en bilulykke på rådesletta. Det er jo rett ved meg. Han sa sett deg i bilen og kom så fort du kan. Og jeg satte meg rett i bilen å kjørte, dro fra alt. Fikk ikke tatt på meg varme klær heller og det var drit kaldt ute. Jeg er jo hjemme for tiden pga. betennelse i beina og begynner å bli ordentlig syk med bronkitt. Men tankene mine var bare på pappan min og jeg dreit i alt annet for å si det mildt.
Kom ned der og så bilen, huff sier nå jeg. Takk og lov for at det hadde gått så bra som det hadde gått. Det så ikke så bra ut.
Det er veiarbeid på rådesletta og trafikklys. Pappa stod og ventet på grønt, så han stod stille. Bilen som kom bak sa at han ikke så at det var kø pga sola osv så han kjørte i vanlig fart og rett i pappa bak. Pappa fikk en flyvetur ut på jorde. Takk for at ingen satt bak for de hadde blitt klemt fast.
Han ville ikke på legevakta men der satte jeg ned foten. Det SKAL du sa jeg og fikk han i bilen og kjørte avgårde. Litt frem og tilbake men fikk tatt rønken og CT til slutt.
Pappa har sjokk, ikke så rart og hjernerystelse. Det er det som er foreløpig, andre ting kan dukke opp men håper ikke på det.
Tenker på deg pappan min .
Nå er jeg kjempesliten i kroppen, beina og hodet og er i dårlig form.
2010 er ikke noe bra år, nei………..